tirsdag 10. desember 2013

Bokprat, leseprosjekt og ny duppedings

I går hadde jeg bokprat på egenhånd for alle våre 5 klasser med vg2 elever på studiespesialiserende. De skal i gang med leseprosjekt etter en høst med masse jobbing og innleveringer. Bestillingen fra norsklærerne var å snakke litt om trender i tiden, og spre litt tryllestøv for leselyst. Det var egentlig en smal sak å prate om trender i litteraturen, for det betyr jo at man kan snakke veldig generelt  og spe på med eksempler på hvilke bøker som  tilhører de ulike kategoriene. Det er langt enklere enn å gå i detalj på færre titler:o) Jeg tror både elever og lærere syntes opplegget var greit, så dette skal Rysjedamene prøve ut flere ganger og gjerne når vi har bokprat sammen! Det er alltid hyggeligst å være to Rysjer.  I morgen kommer tilhørerne for å låne seg bøker til juleferien og vi gleder oss til å møte alle. Vi har jo verdens beste jobb, men det visste du sikkert?


The Powerpoint show


Powerpointpresentasjon er en ganske sjelden vare her hos oss, vi pleier stort sett å drive med kildesøk og Zoterokursing live, så i anledning bokpraten fikk jeg låne en slideswitcher så man slipper å gå bortom PCen hver gang et nytt bilde skal opp. Jeg er forelsket i duppedingsen og må anskaffe en tilsvarende når det er nye penger på budsjettet i 2014: o)



-Anne Brit-


fredag 15. november 2013

Elever og lærere blir digitale - del 3 - konklusjon

I dag er tittelen på blogginnlegget skikkelig misvisende, for konklusjonen i dette innlegget er at elevene ikke blir digitale. Slik situasjonen med skolebøker er i dag er det ingen som gir de mulighet til å bli digitale. Dessverre. I fjor startet vi et lite prøveprosjekt på digitale skolebøker. Vi, Rysjedamer, var superentusiastiske og tenkte at det ikke var en grunn i verden til å IKKE gå over på det digitale. Tenk all logistikken vi kunne vært spart for! Elevene kunne hatt mulighet til å benytte seg av studiestrategier med understrekninger og notater i bøkene og de med dysleksi kunne få teksten opplest. I tillegg kunne fremmedspråklige få teksten på norsk og opplesning på valgt morsmål. Elever med nettbrett ville få alle de gode tekniske fordelene samtidig med at de fortsatt kunne lest skolebøkene på nettbrettet  i sofaen og ikke sittende foran datamaskinen. (Vi aner ikke hvor mange elever som har tilgang til nettbrett. Ettersom de får dekket sitt nett- og skrivebehov av medbragte datamaskiner er det svært sjelden vi ser nettbrett i bruk på skolen. Vi antar at en stor del av elevene har tilgang til nettbrett hjemme, men det er gjetting).  Vinn, vinn på alle måter. Tenkte vi. Nå tenker vi litt annerledes. Vi er fortsatt begeistret for produktet vi testet ut på Mailand,  Smartbok fra Gyldendal. Kundeservice og oppfølging har vært fantastisk, men det hjelper fint lite så lenge ikke lærerne og resten av skoleverden er like begeistret som oss. Slik det står til i vår skolehverdag nå kommer ingen endring til å skje på en en lang stund. Hva skyldes så dette? Jeg TROR svaret er som følger, og her er det mine personlige betraktninger og tanker som flyter fritt:

I dag har elever i videregående skole krav på å låne skolebøker gratis fra skolen de går på. På skolen er det opp til lærerne å velge læreverk og også hvorvidt elevene skal ha trykte eller digitale utgaver av bøkene. Det er her det stopper opp. Lærerne, pedagogene, er opptatt av hvordan de skal legge opp undervisningen. De planlegger timene i detaljer og legger alt til rette for at hver enkelt elev skal få best mulig utbytte av timene de møter i. For lærerne er det helt likegyldig om elevene har trykte eller digitale lærebøker, for boken er for læreren  bare en støtte til undervisningen. I klasserommet er det læreren som foreleser, og eleven skal i forkant og etterkant benytte seg av boken for å bygge videre eller lage en grunnforståelse av emnene. Da er det jo ikke rart at lærerne blåser i om bøkene er trykte eller digitale?  I tillegg er det mye teknikk i klasserommet fra før og veldig mye av det byr på krøll som kan forsinke undervisningen. Jeg tror ikke det finnes noe som er mer verdifullt for en lærer enn undervisningstiden. De vokter sin tilmålte tid som en hauk, og det skal vi være glade for! Undervisningen er tross alt primæroppgaven til skolen vår.  I høst har våre elever hatt med sine egne datamaskiner og klasserommene har kokt av oppstart. Det har vært småtrøbbel med nedlasting av digitale ordbøker, det har krøllet seg med printing og det SISTE  lærerne da ønsker seg er spørsmål om tekniske løsninger på skolebøker! For selv om smartbøkene er enkle og greie produkter, så må man  lære produktet å kjenne -  og hvem er bedre å spørre enn de allvitende lærerne?  Det enkleste for lærerne er dermed er å fortsette med papirutgaven for å unngå mer heftelser enn nødvendig. Spart tid er undervisningstid. Dette må være den eneste grunnen til at så få lærere ønsket å la sine elever teste ut digitale skolebøker?

Så er det innkjøperne og formidlerne av disse digitale skolebøkene. Stort sett er denne oppgaven lagt til bibliotekene som  har en kjempeutfordring med å ha korrekt antall bøker til korrekt antall elever i de ulike fagene ved skolestart. Skal elvene her få valget om de vil ha trykte eller digitale utgaver av skolebøkene? Når skal i så fall dette valget foregå? Utlevering av skolebøker skal helst ikke ta noe tid, for her er det trykket på læring som gjelder. Elever og lærere skal i gang med normal undervisning så nært etter skolestart som overhodet mulig. Helst i går. Hos oss er det satt av 1-2 minutter pr elev på skolebokutlevering. Det vil si at eleven skal plukke sine bøker, skrive navn på hver enkelt bok og deretter stelle seg i køen for å få de scannet inn i lånesystemet før de dyttes ut av biblioteket med et "Lykke til" gjallende i ørene. Er det her valget om digital eller trykt utgave skal tas? Selvsagt ikke, da hadde vi ikke kommet i gang med normal undervisning før nærmere høstferien. Skulle elevene i fagvalget på våren  også velge digitale eller trykte lærebøker? Finnes det et datasystem som åpner for noe slikt? Deretter kommer neste utfordring: fagbyttene! Det flommer inn over oss som en tidebølge et par uker etter skolestart. Det byttes fag over en lav sko. Vi skjelver i rysjene. Bøker går inn og ut,så her ville det jo blitt et svare kaos om elevbyttene i tillegg skulle dreie seg om skifter mellom trykte bøker og digital lisenser.. Smækk smækk. Sånn er livet på skolene. Det går fort i svingene og alt som kan forhåndsplanlegges er planlagt ned til siste detalj. Vi åpner ikke for alternativer som skaper en masse hodebry, vi velger den enkle løsningen. I dette tilfellet er kanskje ikke den enkle løsningen det som kommer elevene til gode.

Så hva er konklusjonen min?
Med dagens situasjon, hvor det er skolens ansvar å formidle skolebøker  blir det eneste fornuftige at læreren på forhånd har bestemt om elevene i det enkelte fag skal ha papir eller digitalutgave og at dette bestilles i god tid før skolestart. For meg som skolebokinnkjøper er det ikke mulig å inngå særavtaler med 800 elever så lenge det ikke skjer gjennom et dataprogram som holder i logistikken. Så mye tid har vi ikke til rådighet. Her blir det hele klassen eller ingen.  Elevene har dermed ingen sjanse til å påvirke om de vil ha digitale eller trykte bøker. Faktisk tror jeg ikke dette er noe som opptar elevene i særlig grad, for de kjenner ikke til noe annet. De har aldri hatt digitale skolebøker og har derfor heller ingenting å savne. Kanskje er det heller ikke så viktig hva slags utgave av en bok de ender opp med, men det er ugreit at de ikke får lov å velge selv.  Det ble BYOD (Bring your own device) på datamaskiner i høst, og det er kanskje lov til å håpe på en BYOB (Bring your own book) i nær fremtid?  Da tipper jeg at forlagene ville solgt langt flere digitale skolebøker enn de gjør nå, og elevene kunne valgt selv hvilken løsning som passet best for egen læringssituasjon.

-Anne Brit-

mandag 28. oktober 2013

Tolkienforedrag og rysjelykke

J.R.R .Tolkien er min absolutte favorittforfatter! Det har han vært siden jeg leste Ringenes Herre for første gang som 17-åring. Jeg har brukt MANGE timer på å studere stamtavler og alvehistorie og besitter derfor en god posjon kunnskap om Tolkiens magiske verden. Tolkien var svært opptatt av mytologi og regelrett misunnelig på mangfoldet i den norrøne mytologien (Tolkien, Carpenter, & Tolkien, 1981). Samtidig var han lidenskapelig opptatt av språk, han var språkprofessor ved Oxforduniversitetet (Haugen, 2009) og sa selv at han hadde laget fantasispråk så lenge han kunne huske. Ved å skape sine egen fantasiverden kunne han kombinere de to tingene som var så viktig for han, språk og mytologi. Han nøyde seg forresten ikke med å lage ett alvespråk, for Tolkien mente at et språk alltid vil utvikle seg over tid og dermed måtte også alvespråket ha vært igjennom en utvikling. Resultatet ble språkene Queny og Sindarin. Queny er høyalvisk og brukes sjelden i Middle-Earth (“Quenya,” n.d.) mens Sindarin er språket slik det har blitt i Middle-Earth etterhvert. Sistenevnte er språket de snakker i Ringenes Herre filmene. De bygger på samme lest, men ulike brukere (alver)  har utviklet ulike språk (“Sindarin,” n.d.) 


Rysjeab snakker Tolkien til påbyggklassen

























Tolkien himself 

Ved et lykketreff er en del av kompetansemålene  i norskfaget å vise til hvordan moderne fantasylitteratur har latt seg påvirke av norrøn mytologi og slik kommer samarbeidet mellom Rysjeab og norsklærerne i stand.Jeg har holdt to forelesninger om Tolkiens verden, om skapelsen og fellestrekk med norrøn mytologi og hvordan hendelser tidligere i skapelseshistorien knyttes opp mot handlingen i Ringenes Herre. Foreløpig er en forelesning til planlagt, men jeg tar gladelig i mot flere oppdrag:o)






Litt etterarbeid med å finne kilder til elever
som vil skrive fordypningemne om Tolkien
















Kilder:
Haugen, M. (2009, February 15). John Ronald Reuel Tolkien. Store norske leksikon. Retrieved October 25, 2013, from http://snl.no/John_Ronald_Reuel_Tolkien
proyectolkien. (2009). Tolkien. Retrieved from http://www.flickr.com/photos/proyectolkien/4092563606/
Quenya. (n.d.). Retrieved October 25, 2013, from http://www.glyphweb.com/arda/q/quenya.html
Sindarin. (n.d.). Retrieved October 25, 2013, from http://www.glyphweb.com/arda/s/sindarin.html
Tolkien, J. R. R., Carpenter, H., & Tolkien, C. (1981). The letters of J.R.R. Tolkien. Boston: Houghton Mifflin.


-Anne Brit-




































fredag 20. september 2013

Bokprat, klassebesøk og informasjonskompetanse

Vi rysjedamer har denne uka hatt besøk av alle vg1 klassene på studiespesialisering. De skal i gang med å låne seg romaner til bokprosjekt. Bokprat hos oss foregår i retrokroken hvor vi lager litt  "bokhandel" feeling og prater om ulike bøker vi har lest selv. Deretter velger de akkurat det de har lyst til å lese. Veldig mange har helt klare ønsker og da kjøper vi, eller låner inn fra andre bibliotek, om det er bøker vi ikke har selv. Lørenskog bibliotek er førstevalget vårt når det kommer til innlån,  for da får elevene våre bøkene veldig raskt og rask levering er jo et must i servicebransjen :o) 
Bokprat i retrokroken



















Ellers er vi i gang med Zoteroundervisning igjen og først ut er påbyggelevene som ikke har hatt like mye fokus på riktig kildebruk i oppgaver før. Vi har både snakket om hvor og hvordan man bør søke etter kilder og hatt en praktisk zoteroøkt med en super klasse, så nå blir det sikkert andre boller. Vi synes det er utrolig morsomt å få være på klassebesøk!
Flittige påbyggsjenter og Rysjedame#1



















Etter høstferien står vg1studiespesialisering for tur. Vi skulle gjerne ha vært der allerede, men pga en del oppstartstull med BYOD (bring your own device ) har vi valgt å utsette det til alle elever har kontroll på datamaskiner, printing og programvare.Når 150 elever og lærerne deres skal opp og gå på Zotero kan vi vel regne med å få en ganske hektisk oktober.

 I år er Rysjedame#1 med i et fagskrivingsprosjekt her på skolen og i den sammenheng merker vi at det blir mer fokus på dette med riktig kildebruk. Kildebiten er den delen av prosjektet Rysjedamene skal ha ansvaret for og da er vi jo så heldige at vi allerede har et ferdig opplegg når det kommer til kildeundervisning. Nå har vi lagt ut PDFer på wikien som elevene kan laste ned og ha med på prøver. Ingenting gleder oss mer enn økt fokus på riktig kildebruk, for vi bruker såpass mye tid på Zotero og informasjonskompetanse at det ville være utrolig trist om ikke ting følges opp i ettertid. I år må vi derfor sørge for at vg2 fortsetter i det gode sporet fra i fjor og er like flittige med kilder. Da må lærerne på banen og her på Mailand er de fleste enige om at ting ikke kan gjøres på noen som helst mer fornuftig måte enn Zotero.  Tidsbruken er en ting vi ofte snakker om, for det er ikke til å stikke under en stol at elevene ofte kan møte en tom skranke når vi skal få 150 nye elever opp å gå på Zotero
Husker dere oss? Alt om kilder finnes på wikien













-Anne Brit-

tirsdag 6. august 2013

PR, YouTube og store doser skolebøker

Hei forsømte blogg! Siden starten av juni har vi kun drevet med skolebøker. Trist, men sant. Vi har scannet, telt og stablet. Laget lister, merket bord, ommøblert, flyttet dataer, tatt i mot alle skolebøkene, alle elevene, lånt en drøss ut til eksamen, tatt i mot alle eksamensbøkene igjen, lånt ut bøker til de som vil lese i sommerferien, ønsket god ferie, purret, ringt og grått. Nåja, kanskje ikke grått, men når skolen stenger sine dører for sommeren har vi VIRKELIG fått dosa vår av skolebøker.

Nå er Rysjedame#1 tilbake i full drift og mens jeg venter på pallen med nye og etterbestilte skolebøker som skal klargjøres til skolestart, benytter jeg tiden til det jeg liker aller best: informasjonskompetanse. På mandag skal vi prate med lærerene våre om hvordan vi skal gjøre elevene våre enda flinkere til å huske det vi prøver å lære de. Ikke la de glemme så lett dette med å søke etter de gode kildene, vurdere og referere.   I går hang jeg opp wikiplater i alle klasserom, i troen på at det vil gjøre alle et lite hakk mer bevisste på hvordan de utvikler informasjonskompetansen sin mens vi har de under våre vinger her på Mailand.
RysjePR
Tiden er også benyttet til å laste opp alle zoterovideoene fra wikien over på YouTube. Lettere tilgang for folket!



Vi har mange spennende prosjekter planlagt for neste år, og vi kommer til å jobbe enda tettere på lag med lærerne enn vi har gjort tidligere. Hurra! Det blir masse arbeid, men også mye moro, og forhåpentligvis elever som er sin egen informasjonskompetanse hakket mer bevisst.

Nå gleder jeg meg bare stort til også Rysjedame#2 er tilbake på jobb.... To rysjer er bedre enn en!

-Anne Brit-

fredag 3. mai 2013

Fantasyhyller, digitalehyller og rysjetur!

Denne uken har vi endelig fått tid til å fokusere på et forsømt barn, nemlig fantasy/science fiction hylla. Vi har hatt litt bøker her og litt bøker der og fantasyhylla har liksom aldri kommet skikkelig i gang. Nå er det slutt på forsømmelsen og vi skal sette oss litt bedre inn i sjangeren. I hvertfall Rysjedame#1 som er en Tolkienentusiast av hele sitt hjerte. Rysjedame#2 har bare såvidt begynt å ta steget inn i fantasyverden, men det er jo en god start:o)   Hittil har vi stort sett bare snappet opp titler som andre har snakket varmt om. Med litt flaks finnes det kanskje også noen elever som har peiling og kan tipse oss litt om hva som er bra?

Her er det plass til flere gode serier!


Neste uke skal Rysjedamene til Trondheim for å delta på NKUL. Der skal Nasjonalbiblioteket representert ved bokhylla.no ha en økt om hvordan bokhylla  kan brukes i skolen. Vi er blitt invitert med ettersom vi jobber jevnt og trutt med informasjonskompetanse og fokuset på de gode kildene ovenfor våre elever. Av den enkle grunn er vi ,og mange av våre elever, storbrukere av bokhylla.no. Ingenting selger seg selv her i verden, så det er likevel alfa og omega at vi stadig minner elevene på det. Det hender nemlig at elever har fokuset på andre ting enn kilder:o) Vi gleder oss skikkelig til tur!

onsdag 24. april 2013

Rysjeplaner, lykke og blanke øyne

Vi har vært på et dagsseminar om informasjonskompetanse som var veldig bra og som  har gitt oss mange gode ideer for hvordan vi skal gjøre ting neste år. Vi legger absolutt hovedvekten av arbeidet vårt på informasjonskompetanse og bruker MYE tid på å være rundt i klassene med wikien vår og kursing i Zotero.  Vi har gjort oss  mange gode erfaringer i skoleåret som har gått, og har flere gode ideer på hvordan vi skal gjøre ting enda bedre neste år. Vi vil jo rydde unna alt som kan forvirre elever. Forvirra elever vil vi absolutt ikke ha! Det kommer til å bli superbra! Vi har allerede booket tid på planleggingsdagene til høsten slik at vi kan løfte hele konseptet informasjonskompetanse til et høyere nivå. Legge en plan for å få lærerne til å være enda flinkere til å sende elevene ned til oss, eller vise til wikien når elevene har spørsmål om søking, sitering, kildelister osv. La dem ha begrepet informasjonskompetanse litt langt frem i pannebrasken rett og slett. For folk glemmer fort!



Mens jeg sitter her og dypdykker ned i utfordringer som vi skal ta på strak arm neste år, prater Kristin Zotero med to flinke vg1-jenter. De har dreisen på Zotero og det får rysjedamene til å bli blanke i øya. Vi pratet litt om hvordan opplæringen har vært, og de mente det var helt nødvendig at vi rysjet innom med et oppfriskningskurs når de fleste var oppe og gikk på programmet. Det har vi gjort i mange av vg1 klassene i år, og det står også på programmet for neste år. Evige Zoterodrypp:o) Tiden vi bruker på dette vil kanskje gå på bekostning av skjønnlitteraturformidlingen, men da får vi bare være ekstra effektive på den biten, for vi har virkelig trua på at det vi kan lære elevene om informasjonskompetanse er noe de kan ta med seg i videre studier.
Flinke vg1 elever! Ikke rart man digger jobben sin. #zoterolykkelig


Ellers har vi laget et "lån noe smart til eksamen" bord til elevene våre. Førstemann til mølla:o)



-Anne Brit-



fredag 5. april 2013

Rysjelogo, ørepropper og hverdagsmoro

Vi har fått en egen Rysjedame logo! Den er søt , enkel og morsom og vi gleder oss til å ta den i bruk overalt hvor rysjedamer ferdes. Man kan jo kanskje spørre seg hva vi skal med en logo på et skolebibliotek, men alt blir jo mye morsommere med egen logo!  Selv synes vi det er skikkelig stas. Det blir ikke mer moro enn man lager selv:o)

Datolapper er oppdatert med ny logo:o) 
Den passet perfekt inn i wikien vår!




































Nylig besøkte vi realfagsbiblioteket på blinderen og det var et bibliotek som traff rysjedamene midt i hjertet! De som jobbet var fulle av futt og opptatt av at studentene skulle ha det hyggelig og trives på biblioteket.Det var frukt, blomster og ørepropper. I tillegg var de kjempeflinke med utstillinger og happenings. Noe å strekke seg etter!  Nå følger vi de på instagram for å ikke gå glipp av flere gode ideer vi kan "låne".

Det hender vi skravler og ler ganske høyt....
...og hvis du leser dette har du allerede sett logoen vår minst 5 ganger. Det er vel brand building på høyt nivå? Vi burde vært i markedsføringbransjen!:0)

Logoen en laget av ungdomsbedriften Poppy Creation:o)

torsdag 21. mars 2013

Demonjegere, hekser og action!


Folkens! Jeg har funnet en bok som er vannvittig, fantastisk spennende! Det er første bok i serien Skyggejegerne Demonenes by (Clare, 2013)
Bildet er hentet fra forlaget Schibsted som sikker tjener en drøss på denne boka:o)

Denne boka er et funn for deg som liker demoner, helter, vampyrer, hekser, drama, kampen mellom det onde og det gode, vanskelige familieforhold og ulidelig komplisert kjærlighet!  Det beste er at boken er lang, slik at vi kan lese lenge, og at det skjer noe nytt og spennende absolutt hele tiden! Godt gjort! Jeg som vanligvis ikke har særlig god tid til å lese måtte bare frese gjennom denne boka.

I boken møter vi Clary Fray som ved en ren tilfeldighet oppdager at hun tilhører en skjult verden. Bakgrunnen hennes er slett ikke som hun alltid har trodd og på et blunk er hele hennes verden snudd opp og ned. Vi får en dose vanskelig kjærlighet i forholdet mellom barndomskompisen, Simon, og den usannsynlig kjekke demonjegeren, Jace, som plutselig blir en del av bildet. Når demoner blir hverdagskost er det ikke lenger så ille å ha en sprø nabokjerringa med tarotkort og katter . Vi møter vampyrene som har inntatt et gammel nedlagt hotell, kloke men skumle munker i en underjordisk katedral og det avdekkes en stor og skjult verden i New York. Denne verden kan selvsagt kun  sees av Clary og hennes likemenn som tilhører den (slik det ofte er i denne typen bøker.). Jeg kan vel driste meg til å røpe at Clarys mor forsvinner og at kampen for å redde henne er i gang. 

Jeg er frelst! Høres det spennende ut? Stikk ned til oss og lån!
Jeg er i gang med bok nr 2 i serien og synes jeg er riktig så heldig:o)

ps! bøkene skal filmatiseres og vi har kjøpt bøkene på både norsk og engelsk.

God påske!

-Anne Brit-

Clare, C. (2013). Demonenes by (Vol. 1). Oslo: Schibsted.

mandag 11. mars 2013

Elever og lærere blir digitale. Del 2

Testing av digitale skolebøker går sin gang her på Mailand og konklusjonen så langt er vel rett og slett at de fleste som har testet det ut skikkelig liker løsningen.  Lærerne som har kastet seg på testtoget melder at elevene har tatt i bruk bøkene og ser ut til å synes at de er svært enkle å bruke.

MEN, og det er et men, de av lærerne som ikke tok i bruk bøkenen umiddelbart etter introduksjonskurset, har ennå ikke brukt de sammen med elevene. Som så mye annet er det nok slik at lærerne aller helst vil kjenne produktet og føle seg sikre i bruken før de presenterer det for elevene. Det krever litt tid å sette seg skikkelig inn i alt som er nytt, og lærerne er alltid presset på tid. Det er derfor ingen overraskelse for oss at ikke alle prioriterer å bli smartbokekspert når tiden er knapp. Det å kaste seg ut i noe uten å være sikker på hva man går til er slett ikke for alle. Det er derfor viktig at lærerne ikke skal føle at vi presser dem til å teste ut bøkene. Dette er frivillig. Selv om vi har stor tro på at fremtiden blir digital.

 Hos oss var det, som vi vet, kun tre av lærerne som tok de digitale ressursene i bruk sammen med elevene umiddelbart  etter introduksjonen fra Gyldendal, og disse har alle gitt positive tilbakemeldinger og vil gjerne fortsette med de digitale bøkene neste år.Vi gleder oss stort over dette, for ett års skikkelig bruk må vel gi oss et godt svar på om denne muligheten for studieteknikk med notater, understrekning og opplesning vil gi elevene en bedre mulighet til å tillegne seg lærestoffet? For det er jo det som er det viktige her, at læring blir lettere for elevene våre. Det er kanskje også feil å la det være opp til læreren om elevene får digitale eller trykte bøker? Burde det være opp til hver enkelt elev? Trolig,  men med tanke på hvor utrolig mye logistikk som ligger i denne biten med skolebøkene som tross alt må være i hus til skolestart, ser jeg ikke noen lettvint måte å administrere både papir og digitale lisenser uten at det skal bety at skolene kommer til å måtte sitte med store innkjøpte boklagre hvor ikke alt blir brukt,  OG samtidig måtte betale for lisensene. Slike dobbeltutgifter har vi ikke økonomi til, så her er det mange hensyn å ta. Foreløpig er vi jo i den situasjonen at vi allerede har bøkene i trykte utgaver og har de som en trygg backup. Vi kommer jo til et punkt hvor vi må velge om vi skal kjøpe inn trykt eller digitalt. Sånn sett taper nok forlagene stort på at det er skolene og ikke foresatte og elevene som kjøper inn skolebøker. Skulle jeg kjøpt til egne barn ville jeg gått for digitale løsninger.

I  tillegg har vi besluttet å gi flere lærere tilgang til de digitale ressursene neste år. Det nye historieverket som Gyldendal kommer med skal ha både dokumentarer og lenker, og vi tenker at det må være en topp ressurs å ha for læreren i klasserommet. Det er ikke få ganger lærerne  står og stanger i hyllene nede hos oss på jakt etter egnede dokumentarsnutter og nettressurser som skal dekke et bestemt kompetansemål. Vi håper nå at de digitale pluss utgavene av historieverket kanskje kan dekke noen av disse behovene og gjøre forberedelsene noe enklere for lærere som skal i undervisningen. Dessuten håper vi jo at dette skal gjøre lærerne mer positive til de digitale lærebøkene. Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi gjerne vil bruke  tiden vår  på informasjonskompetanse og skjønnlitteratur fremfor å administrere skolebokutlånet.  Så får vi se om Gyldendal klarer å innfri disse skyhøye forventningene vi har til det nye verket. Hvis ikke blir de sikkert glade for en tilbakemelding fra oss, tror dere ikke? :o Her må det nevnes at biologilærerne våre ikke var helt fornøyde med animasjonene som fulgte med smartboka i biologi og dermed falt litt av lasset før testingen var skikkelig i gang. Vi satser på at det nye historieverket slår bedre an:o)

I de fagene hvor vi bruker bøker fra Gyldendal blir det i hvertfall slutt på å kjøpe lydCDer fra Huseby kompetansesenter. Gammeldags CDer til eleverdataer uten CDspiller har voldt oss mye bekymring de siste årene, så heretter bestiller vi heller smartbøker i de tilfellene hvor de trykte lærebøkene er fra Gyldendal
Da kan elevene får høre proffe skuespillere lese fra boken, uten å måtte knote med lydfiler og CDplater som ikke kan avspilles,  og det fortjener de jaggu:o)


-Anne Brit-


tirsdag 26. februar 2013

Lesesal til elevene våre:o)

Rysjedame#2 kjenner på gleden over å ha egen lesesal!



















I dag har vi endelig fått på plass møblene i vår etterlengtede lesesal:o) Nå blir det gode muligheter for å kunne trekke seg tilbake og gjøre et godt stykke arbeid i ro og fred. Da gjenstår bare å henge opp noen plakter som minner om at lydnivået skal være lavt, for det har jo folk en tendens til å glemme i ny og ne.

Vi håper elevene tar lesesalen i bruk så fort rå er, og ønsker velkommen!

-Anne Brit-


torsdag 31. januar 2013

Rysjer på konferanse

IKT og klasseledesle var tema for konferansen i fylkeskommunal regi...og Rysjedamene var selvsagt påmeldt;0)

Vi liker faglig påfyll, og det trekker ikke akkurat ned med to dager med deilig hotellunsj heller.



Sørumsand vgs hadde et veldig bra innlegg om hvordan skolen prioriterte å satse på digital tilrettelegging av undervisningen. Her fikk vi flere gode eksempler fra elever på hvordan IKT kan brukes. Spesielt lot Rysjedamene seg sjarmere av eksemplene fra elektro. Her møtte vi en lærer som brant for faget sitt, og elever som ivrig fortalte og viste hvordan de jobbet. Vi fikk vist et program som lot elevene jobbe med å planlegge lyssetting av rom. Her måtte elevene kjenne til normer og forskrifter for å kunne løse oppgavene. Det var ikke vanskelig å se at elevene syntes faget var interessant. Faglærer brukte også digitale løsninger for å ha hyppige prøver for å holde læringstrykket oppe. Som pedagog er nettopp dette noe som opptar meg. Jeg mener at graden av læringstrykk på skolen, (i klassen) er noe av det viktigste for å skape motiverte elever, noe som igjen er med på å motvirke frafall i videregående opplæring.

Petter Kongsgården avsluttet første dag med temaet "Vurdering for læring ved bruk av digitale verktøy". Han var veldig opptatt av at bruk av digitale verktøy aldri må bli hovedmålet, men var ment til å fungere som et supplement til lærerens undervisning og fagkunnskap. Det var altså ikke digitale verktøy det til syvende og sist kom an på, men lærerens kunnskap og evne til å utøve klasseledelse.
Dag to var viet til temaet klasseledelse. Rune Krumsvik hadde en forelesning med klasseledelse og digital kompetanse som tema. Han har forsket mye på feltet, og hadde en interessant tilnærming til temaet. Her fikk vi i salen i tillegg være deltakende i forelesningen ved at Krumsvik stilte spørsmål og vi i salen svarte med klikkere. Resultatet kom umiddelbart opp i søylediagram på storskjerm.
Etter lunsj var det klart for Rysjedamenes høydepunkt. Vi var nemlig forespurt om å delta på stand sammen med 20 andre bidragsytere. Vi skulle vise frem wikien vår, og fortelle hvordan vi jobber med informajsonskompetanse.
...og gjett om snakketøyet gikk varmt?! Vi snakket, viste på PCen og var i vårt ess! Anne Brit trodde ikke hun ville trives med å stå på stand, men det gjorde hun:)
Vi liker å tro at det å invitere bibliotekarer for første gang til IKT- konferanse, var en positiv tilvekst. Rysjedamene gleder seg til den digitale fortsettelsen:)
-Kristin-

























fredag 18. januar 2013

Elever og lærere blir digitale. På prøve:o)

I høst var jeg på nettbrettkonferanse i Sandefjord og hadde mitt første møte med digitale læremidler. Jeg har tenkt mye på at vi her på Mailand ikke tester ut digitale læremidler. Vi som er en ung og ny skole med plenty av guts, og likevel er det ingen som har kastet seg ut i testing av de digitale lærebøkene. Hva kommer det av? Trolig at alle er så presset på tid .Dessuten vil man jo gjerne være litt trygg på det man skal presentere for elevene sine. Som innkjøper av læremidler var jeg litt overrasket over at ikke markedsføringen av de digitale skolebøkene var litt mer synlig, men så viste det seg vel at forlagene i grunn ikke var helt klar over hvem som satt med dette innkjøpet og følgelig ikke har markedsført seg særlig mot oss bibliotekarer. Lærere tror vel også ofte at det ikke er stor vits i å ønske seg ting ettersom pengepotten er for liten. Så en god kombinasjon av alle disse forklarer vel hvorfor ingen har kastet seg ut i testingen.

Ja, tenkte vi, da får vi teste litt og finne ut hvordan dette egentilg fungerer. Deretter kontaktet vi Gyldendal. Grunnen til at vi kontaktet de er at det i våre øyne er Smartbøkene deres som er mest synlig i markedet, i hvertfall markedet sett gjennom våre øyne og for oss er jo det avgjørende. Vi tar jo våre valg ut i fra hva vi vet om tilgjengelige produkter. Det gjør vel alle?  Om det skyldes dårlig markedføring fra andre vet jeg ikke, men for oss var det i hvertfall naturlig å velge Gyldendal. Her hos oss bruker hele Helse- og oppvekstfag (HO) verk fra Gyldendal og det var derfor naturlig å teste ut på de ulike linjene vi har på HO.  Gyldendal  ville gjerne gi oss skikkelig opplæring, så på onsdag hadde vi besøk av Rikard, Anders og Birgit.

Rikard er proff på å demonstrere funksjonene, men denne gangen gikk han enda mer i dybden og hjalp oss med å opprette brukere og komme i gang med å prøve ut funksjonene i boka.
Anders og Rikard klare for å vise hva Smartbøkene kan by på. Birgit kan skues i orange jakke i bildet nederst til høyre:o)


Det var nettopp disse funksjonene som gjorde at vi Rysjedamer følte at det var på tide å teste ut smartbøker. Ordningen med gratis læremidler til elever (ikke gratis for skolen)  er vel og bra på noen måter, MEN det betyr jo i praksis at vi robber elevene for muligheten til å drive skikkelig studieteknikk. De får ikke lov å notere i bøkene, de kan ikke gule ut viktige avsnitt og dermed forsvinner jo mye av muligheten for å lage seg gode systemer for læring! Det sier jeg, som ikke er pedagog engang. I smartbøkene HAR de mulighet for å gule ut (de kan til og med bruke flere farger), det kan lages notater og bokmerker. De kan raskt finne ut hvilke notater det har laget i et bestemt kapittel og i det hele tatt ha knallgod kontroll på hva de driver med.  I tillegg kan de få teksten lest opp av proffe innleserere (og i noen verk er det lest inn på ulike språk)  noe som gir alle elever mulighet til å variere måten de vil tilegne seg stoffet på. I dag er det kun elever med utredning (som har vært innom systemet og erklært at de har krav på tilrettelegging) som får lydbøker, og da i et format som er gammeldags og tungvint for hele skolesystemet. (Jeg skal ikke gå inn på det i denne omgang, men don't get me started!). I tillegg ligger oppgaver og tester integrert i smarbøkene slik at elevene kan klikke seg rett inn og teste hva de har lært.  Det var altså disse funksjonene som vi tenker bare MÅ være lærevennlig? Det MÅ jo gjøre hverdagen enklere for elevene?

Mange av lærerne på Helse- og oppvekstfag har kastet seg på ballen og vil teste ut smartbøker. Noen er klare som egg og vil lære i takt med elevene, mens andre er litt mer reserverte fordi de gjerne vil være helt trygge på teknikken før de presenterer det for elevene. Ikke noe unormalt ved det. Jeg TROR at elevene vil være kjappe med å forstå alle funksjoner, så i noen klasserom vil det sikkert være god hjelp å få fra elevene i selve utprøvingen. Det viktige for oss nå er å melde i fra om det dukker opp problemer eller si ifra dersom det er løsninger som ikke fungerer optimalt. Slik vil tiden som investeres i opplæring være nyttig for både oss og Gyldendal.

I tillegg til lærerne på HO skal også elever i fransk og biologi teste ut smartbøkene, men opplæringen som ble gitt på onsdag var primært rettet mot lærerne på HO. Dessuten er det jo umulig å finne møtetider som passer for alle lærerne samtidig. Heldigvis har Rikard sagt seg villig til å komme tilbake og sørge for at alle som vil, skal få den opplæringen de trenger. Han kan også fjernstyre maskiner og bedrive opplæring fra annet sted. Så det er ikke mangel på tilbud:o)

Vi er, som dere skjønner, ganske entusiastiske og gleder oss til å ta fatt på denne digitale veien. Hvilke valg vi tar ved neste korsvei bygger på de erfaringer vi gjør oss nå, men det viktige er vel at vi ikke sitter på gjerdet. Vi tester ut og det gjør vi for å finne de beste løsningene for elevene våre.  Dersom det skulle vise seg at vi har lyst å prøve oss på digitale løsninger vil i hvertfall skolesekkene til Mailandelevene bli adskillig lettere å bære og biblioteket vil få frikjøpt masse tid som heller kan investeres i informasjonskompetanse og formidlingen av skjønnlitteratur, men det viktigste er selvsagt å finne ut hva som er den beste løsningen for elevene våre.

Etterhvert må vi jo også finne ut av hva andre forlag har å tilby, for det er jo slett ikke kun bøker fra Gyldendal vi bruker her på Mailand. Nok en oppgave for biblioteket? Det er ikke så lett å få denne tiden til å strekke til. Kanskje det hagler inn litt markedføring nå som vi har hevdet at det er dårlig med denslags? Hva jeg jeg.

-Anne Brit-



fredag 11. januar 2013

Flinke piker, timeplan og nye prioriteringer...

Nå har det hengt over meg en stund at det burde blogges, men nytt år betyr fryktelig mye jobb. Permer skal byttes ut, budsjetter settes opp, alt vi ikke hadde råd til i fjor skal bestilles inn nå, klassene skal i gang med leseprosjekter og bokprater må holdes, Zoteroopplæringen får en ny vår, skap og skuffer må ryddes.... som dere skjønner er det fullt kjør. Rysjedamene har nå laget seg timeplan. For å ikke glemme noe. Det hender jo innimellom at vi forsømmer oss litt.... og stort sett er det skjønnlitteraturen vi forsømmer. Wikien er alltid oppdatert, bestillinger er alltid under kontroll, nyheter havner på hjemmesiden, men spør oss hvem som vant de ulike litteraturprisene så kommer vi nok ganske ofte til kort. Litt flaut.  Derfor har vi nå laget en timeplan med avsatt tid til å diskutere bøker. Kristin og jeg, på benken utenfor biblioteket, der skal vi dingle med en velfortjent kaffekopp og en pust i bakken. Onsdager kl 11. Det er planen. Lykke til! Kryss fingrene for vår økte kompetanse innen skjønnlitteraturen.



Til sist i dette korte innlegget, som er skrevet til tross for at "To do" listen er vondt som et langt år, vil jeg hilse til Elen, min gode bibliotekarvenninne, som klager over at det er for få bilder av meg på bloggen. (Kristin vil nok si seg enig i det, ettersom jeg alltid er rask med å ta bilder av henne. Sorry Kristin:o)
Vær så god. Det er helt ferskt, et selvportrett tatt i naturlige omgivelser.

-Anne Brit-