fredag 30. mars 2012

Krim og spøkelser!

Jeg har lest Nattefokk (Theorin, 2010). Det er en krim bok, men en ganske original sådan ettersom den har elementer av overnaturlighet i seg. Vi møter en familie som flytter fra storbyen til det vindharde Öland. De flytter inn i et gammelt hus bygd av vrakgods fra et sunket skip og på tomten står også to gamle fyrtårn bygd for å redde sjøfolk i nød. Området er kjent for stormene som bruker å herje , og mange mennesker med tilknytning til det gamle huset og området rundt  har mistet livet i de harde stormene. Den stakkars nyinnflyttede familien blir fort hardt rammet da et av familiemedlemmene drukner. Men var det egentlig en ulykke? Det nyoppstartede politikammereret kaster seg over saken, pararellt med at de etterforsker en rekke hytteinnbrudd i området. Samtidig foregår det uvanlige ting i det gamle huset og det ryktes at det er et samlingssted for disse arme sjeler som har råkt ut for ulykken. Boken var spennende, og hvis du tåler en dose spøkelser er det bare å finne frem påskepleddet og slappe av med god bok:o


Theorin, J. (2010). Nattefokk. [Oslo]: Gyldendal.
Bildet er hentet hos Norli.no

God påske!

tirsdag 27. mars 2012

Godis, påskekanin og påskebøker!

I dag har vi pyntet litt til påske hos oss og tatt turen over brua til Metro-senteret etter godis. Vi må jo gjøre litt stas på de greie elevene og lærerne våre! I mangel av påskehare kjøpte vi verdens søteste påskekanin, og det gjør jo samme nytta. Nå må det drives litt markedsføring slik at  flest mulig tar turen innom oss etter påskebok før ferien:o)

fredag 16. mars 2012

To rysjer er mye bedre enn en...

Noen uker nå har Rysjedame#2 styrt butikken alene her på vårt lille bibliotek på Mailand. Det har vært en helt ny erfaring!
Med store norskprosjekter på gang på hele vg2 og vg3 som krever endel veiledning både i valg av litteratur og andre kilder, mange ting som skal publiseres på hjemmesidene våre ved siden av den daglige driften så er det vel lett å forstå at det har vært hektisk!
Men, det aller mest merkbare har vært fraværet av en god kollega, en person med masse kunnskap om faget sitt og en glimrende sparringspartner i jobben som brenner for akkurat det samme som meg selv!!
Jeg ser virkelig frem til mandag, for da er hun delvis tilbake...hurra!
To rysjer er virkelig MYE bedre enn en...

God helg!
-Kristin-

mandag 12. mars 2012

Battle Royale - et stykke rå elendighet

Jeg har lest Battle Royale (Takami, 2006). Handlinge finner sted  i nær fremtid i "Den stor-østasiatiske republikk"  hvor innbyggerne er utsatt for alskens restriksjoner og sensur. USA er den store fienden og innbygerne må skånes for alle impulser utenfra. For å holde befolkningen i kne arrangerer myndighetene hvert år Battle Royale. 50 skoleklasser velges ut  til å delta i "spillet" som går ut på at elevene skal drepe hverandre med våpen de får utlevert av arrangørene.

Utad er hensikten å holde innbyggerne på alerten - alltid være klare for angrep fra fienden, men den egentlige hensikten er  å vise innbyggerne at de eies av staten og følgelig har å gjøre som de befaler. Så lenge folket finner seg i Battle Royale er det vel opplagt at de også vil finne seg i all annen behandling de måtte utsettes for? De 50 klassene som velges ut kjemper hver for seg, og i hvert sitt distrikt, i  Den stor-østasiatiske republikk og vi følger den ene klassen som tror de er på vei til leirskole, men som i steden ender opp med å måtte kjempe mot hverandre. Brutalt.

Jeg synes boken var helt grusom! Her er det skildringer av rå vold, blod, grørr og svært lite heltemot. Det dukker opp et par antydninger til heltekarakterer, men man skjønner fort at dette ikke blir noen opprørsrevolusjon slik man selvsagt håper på "in the world of happy endings". For meg personlig var det litt vanskelig å henge med og skille karakterene fra hverandre pga de asiatiske navnen. Jeg gikk rett og slett i surr og manglet knagger å henge handlingene på. Hvem var det igjen? Så måtte jeg bla tilbake og lese avsnitt på nytt for å beholde den røde tråden. Samtidig går det jo ikke an å kreve at alle litteratære skikkelser skal hete Ola eller Jack, så litt "fy på lanken" til meg. Til mitt forsvar var det over 40 navn å holde styr på:o) Jeg leste den først og fremst for å se om det var noe å anbefale for elevene våre, og det kan jeg vel si at jeg ikke kommer til å gjøre. Da anbefaler jeg heller Dødslekene (Collins, 2011) . Her også handler det om ungdommer som tvinges til å kjempe mot hverandre, men boken er ikke like rå som Battle Royale. Dødsleken har spenning, heltemot og kjærlighet i passe porsjoner og jeg ble revet med på den måten en god bok gjør. Når du som leser kryper inn i karakteren og kjenner følelsene på kroppen. Da snakker vi leseglede <3. Nå må det kanskje nevnes at jeg er spesielt dårlig på å håndtere blod og gørr, og skjønner  rett og slett ikke vitsen med denslags. Battle Royale er dermed ikke min cup of tea og det er vel også  grunnene til at vi har så få skumle filmer i biblioteket:o)

Collins, S. (2011). Dødslekene (2. utg.). Oslo: Gyldendal.
Takami, K. (2006). Battle Royale. [Oslo]: Damm.

-Anne Brit-

torsdag 8. mars 2012

Kvinnedagen

I vårt lille bibliotek har vi laget en utstilling i anledning dagen. Den heter "8. Mars - gått ut på dato?... eller mer aktuell enn noen gang?"

Her har vi forsøkt å samle bøker med ulike innfallsvinkler til temaet kvinner. Jeg har lyst til å trekke frem to av titlene spesielt, nemlig
Kjærlighet, svik og kunst: Simone de Beauvoir, Karen Blixen, Billie Holiday og Frida Kahlo Hvordan kunne det ha seg at Simone de Beauvoir, en kvinne som hele livet var opptatt av selvstendighet og frihet, var plaget av intens sjalusi? Hvorfor omskapte Karen Blixen livet i Afrika til en mytisk fortelling som bare delvis var sann, og mente hun at de mennene som ikke ville bli hos henne var mest verd å ha? Hvorfor valgte Billie Holiday konsekvent partnere som mishandlet henne? Og er det slik at Frida Kahlos malerier ikke bare uttrykker fysisk smerte, men også er et uttrykk for den følelsesmessige lidelsen hun opplevde ved mannens gjentatte utroskap? Hva slags forventninger har kvinner til kjærligheten, og hva skjer når disse brister? Med utgangspunkt i disse fire kvinnenes liv, forsøker Hege Duckert å undersøke hvordan tap av kjærlighet kan føre til livskraftig kunst. Det handler om kvinner som strever med å forene frihet med kjærlighet, og flyktige menn med rastløse hjerter. Det handler om å velge, som Karen Blixen uttrykte det, mellom å gå på løvejakt og å bade barnet. Å miste kjærligheten åpner for uante krefter, for intens kreativitet og for å omskape sin egen historie.
En nydelig bok om fire sterke kvinners historie!


...og


Boken inneholder 9 intervjuer med tyrkiske menn som har drept en eller flere kvinner i sin familie på grunn av ære. Gjennom intervjuene får vi et innblikk i kulturen de lever i og motivene for drapene.

En utrolig sterk bok som ikke levner noen tvil om at kampen for kvinners rettigheter absolutt trenger fokus. Æresdrap er et godt eksempel på dette, synes jeg!
-Kristin-