onsdag 27. oktober 2010

Harald Rosenløw Eeg besøkte Mailand

I dag var Mailand vgs så heldig å få besøk av selveste Harad Rosenløw Eeg. Han pratet om arbeidet med å lage manus til filmen deUsynlige. Filmen handler om en ung mann som har sonet sin straff etter å ha drept et barn. Kan man gjøre seg usynlig etter noe slikt? Dette kunne jo i seg selv være et spennende nok tema, men mer intenst blir det når filmens andre hovedperson er barnets mor. Hun som har mistet alt og som nå kan møte sitt barns morder når som helst og hvor som helst. Hvordan reagerer man da?


Eeg fortalte om  prosessen med å tenke ut en filmidè og at en av sakene som inspirerte til historien var James Bulger saken i Storbritannia hvor to 10-åringer kidnappet en liten gutt fra et kjøpesenter for så å drepe han på brutalt vis. Han og Erik Poppe (regissør) ønsket å lage en historie om det å miste et barn og hvordan det påvirker alle handlingene dine. Hva skjer med en pårørende når du plutselig får vite at morderen er fri?
Under arbeidet med manuset ble Eeg kontaktet av Ada Sofie Austegard som leder Stine Sofies Stiftelse og som jobber med å beskytte barn mot vold og overgrep. Austegard mistet selv sin datter på verst tenkelige måte i den mye omtalte Baneheia-saken og hun satte Eeg og Poppe i kontakt med flere pårørende som gjerne ville fortelle om sine egne opplevelser med å forholde seg til gjerningsmenn, og som slik kunne bidra til å gjøre historien i deUsynlige mer ekte.


Elevene satt som tente lys og Harald Rosenløw Eeg er virkelig en som kan snakke til sitt publikum. Nå håper vi bare at ungdommene også vil lese noen av
romanene hans:o)

-Anne Brit-






tirsdag 12. oktober 2010

Bøker slukt i høstferien...

Jeg kastet meg først over Tove Nilsens nye roman "Nede i himlen". Denne oppvekstromanen har samme miljø som Skyskraperengler, nemlig Bøler i Oslo. Her møter vi personene i ungdomsårene...en veldig vàr og fin skildring av ungdomsoppvekst på Oslos østkant synes jeg.
Deretter leste jeg "Æresdrap" av den tyrkiske journalisten Ayse Onal. Hun har intervjuet mange som har fått livet berørt av dette kulturelle fenomenet. Så sterke er fler av historiene at jeg måtte ta pauser og lese andre ting innimellom. Boka belyser virkelig dette fenomenet i all sin gru...ikke en bok for sarte sjeler!
Siste bok på menyen denne høstferien var Per Pettersons "Jeg forbanner tidens elv". Jeg har stor sans for Per Pettersons lave, melodiøse fortellerstemme. Han forteller i jeg-form om tiden da moren hans fikk kreft samtidig med at han selv lå i skilsmisse. Krisene fører dem til morens hjemland, Danmark. Gjennom dette finner de en slags forståelse seg imellom...
-Kristin-