fredag 17. november 2017

Svøm med dem som drukner av Lars Mytting


I sommer leste jeg Svøm med dem som drukner av Lars Mytting. Boka har fått litt blandet mottakelse hos våre lånere, men mest positiv. I tillegg har den vært foreslått til fordypningsemnet av enkelte norsklærere og det gjorde at jeg gjerne ville lese den selv.

Jeg likte den godt. Kort fortalt handler den om en gutt som vokser opp hos besteforeldrene ettersom foreldrene dør under ganske uklare omstendigheter. Faktisk var den lille gutten sporløst borte i noen dager og politiet trodde at også han var død. Han husker ikke noe særlig av det, men på et punkt begynner han å grave i historien for å finne ut hva som skjedde dengang og hva det var som  førte til at bestefaren og dennes bror aldri var på talefot. Undersøkelsene bringer han til Shetland og der møter han en kvinne som som utgir seg for å være en annen enn den hun egentlig er. Sakte men sikkert avsløres en forbindelse mellom disse to og et puslespill av løse tråder tar leseren med på mange vendinger. Jeg var oppslukt og underholdt hele veien.  Jeg tror denne boken kan dekke mange leserbehov ettersom det både er en krimhistorie og en historie om relasjoner mellom mennesker. I tillegg får vi en god porsjon krigshistorie  og stadig skifte i miljøer. Tipp topp!



Løp og lån!
-Anne Brit-

Lars Mytting. (2015). Svøm med dem som drukner. Oslo: Gyldendal.


torsdag 9. november 2017

Fittekvote av Axel Hellstenius

Denne boken har jeg hatt på leseplanen lenge fordi den handler om ei ung jente i forsvaret. Jeg tror ikke så mange andre romaner gjør akkurat det.
Bildet er hentet fra forlaget 



Victoria søker befalskolen i det skjulte. Hun gjør det fordi hun tror hun har det som trengs for å lykkes, men også fordi kjæresten hennes gjør det samme. Hun kommer igjennom nåløyet og tas inn til den krevende opptreningen det er å bli befal. Kjæresten hennes blir dritsur:) Forsvaret har en policy på at man ikke kan være kjærester i forsvaret og de to må derfor holde forholdet skjult. Altså ingen pangstart for karrieren.

Jeg tror vi får et veldig realistisk innblikk i hvordan det er å være jente i forsvaret og hvor vanskelig det er å bli "en av gutta". Selve intrigen med sur kjæreste gjør histoiren litt lite troverdig i mine øyne, men samtidig så er det grobunn for mange intriger som skaper action i handlingen.

Jeg leste den først og fremst for å få en pekepinn på om den kan være nyttig for jenter som vurderer forsvaret og det tror jeg i aller høyste grad at den er. Det er mye snakk om øvelser, rutiner, strategi, og våpen og det må jo passe glimrende hvis du vurderer en karriere i forsvaret.)

Hellstenius, A., & Skårdal, M. (2010). Fittekvote: roman. Oslo: Cappelen Damm.


-Anne Brit-

torsdag 26. oktober 2017

Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen

Jeg var litt skeptisk til denne boken ettersom jeg ofte synes at bøker som handler om ordinære menneskers hverdagsliv blir dørgende kjedelig. Denne boken var alt annet enn kjedelig og jeg likte den kjempegodt:)

Bildet er hentet her



 Vi møter Christer  som grunnet ryggproblemer ikke lenger kan jobbe som elektriker. Han ender som som yrkesfaglærer med ansvar for en gruppe voksne innvandrere. Christer snakker og forteller om livet før, om livet nå, om ekskjæresten, om hvordan han fant kona, om skoleproblemene til sønnen, om sin interesse for det gamle Roma og om naboparet som han veksler mellom å like og mislike. Han mener mye om sine lærerkolleger og om små og store episoder som oppstår i gruppa han skal undervise i. Jeg synes det er morsomt og det er godt skrevet. Vanligvis holder jeg ikke ut hverdagsbabbel, men dette er underholdende og tankefullt. Så hvis du har tid og lyst til å høre en skikkelig likandes fyr fortelle om hverdagen sin  så er det bare å benke seg ned.

Andreassen, K. (2016). For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges: roman. Oslo: Gyldendal.

-Anne Brit-



torsdag 19. oktober 2017

Kaninjegeren av Lars Kepler

Bildet er hentet her



Den sjette boka fra ekteparet som skriver under pseudonymet Lars Kepler ble et skrell for min del. Aller først: jeg forundres fortsatt over at de to lever et helt ordinært familieliv med små barn og alt det fører med seg samtidig som de er i stand til å produsere blodig og skremmende krim.  Kaninjegeren, deres sjette roman i serien som dreier seg om politimannen Joonna Linna, er en slik. Politimannen sitter nå i fengsel, og vi treffer i starten av boka kun hans høyre hånd, Saga Bauer. En morder er løs, og den eneste koblingen mellom drapene er en barneregle som starter med ti små kaniner som ofrene får høre et barn lese opp før de dør.
Politiet skjønner at de her har med en seriemorder å gjøre, og etterforsker Joonna Linna blir forhandlet fri fra fengsel (ble bura inn i forrige bok) for sammen med Saga Bauer å jobbe med å ta morderen.
Denne boka festet et grep om meg fra første side. Beskrivelsene er veldig rå og vulgære, og viser virkelig menneskenaturen ifra en usminket side. Men, jeg kjøper jo innpakningen. Det blir en slags besettelse å følge politiets kamp mot klokka. Jeg elsker også måten Kepler lar meg bli kjent med privatlivet til Joonna, Saga og de andre på. Disse dryppene fungerer som limet i serien, og de gjør selve plottet i boka enda mer interessant for meg.
Drivet i denne boka er veldig bra. Etter fire dager med intens neglebiting føltes det godt at den endelig var ferdig.
Spør du meg er det en perfekt krim!
-Kristin-

Kepler, L. (2016). Kaninjegeren kriminalroman. Oslo: Cappelen Damm.

torsdag 12. oktober 2017

Mørket kommer innenfra av Tyra Teodora Tronstad

Jeg er alltid på jakt etter en god dystopi til fordypningsemnet og denne romanen egner seg godt.

Bildet er hentet her


Hvor og når denne historien utspiller seg får vi ikke vite, det kan være nå eller det kan være i fremtiden. Det er relasjonene som er det viktige, og ikke tid og sted. Som leser kommer vi sent inn i historien og vi vet ikke hvorfor det har oppstått store konflikter i byen, men det viser seg etterhvert at det finnes en opprørsgruppe som har tatt avstand fra det etablerte og som har utført et bombeangrep som har ødelagt store deler av byen og tvunget mange på flukt.De flyktende har ikke noe trygt sted å søke tilflukt. Alle er på jakt etter svikere og fiender og alle mistenker alle for å være på "den andre siden". Mennesker sorteres etter styrke og de svakeste har ingen plass.

 Linnea og Max er hovedpersonene i boken og de møtes tilfeldig når kaoset er som størst. Det  viser seg at deres familier står på hver sin side i konflikten og i tillegg spiller viktige roller på hver sine sider. Det at de tilhører hver sin side gjør at vi ikke får noen klare helter og skurker i denne boken og det er vanskelig å vite hvem man skal heie på. De to hovedpersonene må streke opp veien mens de går og blir tvunget til å ta mange vanskelige valg. Jeg tenker at dette kunne lett skjedd på ordentlig og at Trondstad klarer å gjøre følelsene og handlingene veldig troverdige. Vi er vitne til et lite tidsintervall i en historie og hvordan det begynte og hvordan det går må vi nesten finne ut selv.
Jeg likte boken godt:)

-Anne Brit-




fredag 29. september 2017

Et uoverskuelig mørke av Håvard Syvertsen

Bildet er hentet her

Denne romanen er mitt aller første møte med en dystopi. Tradisjonelt leser jeg ikke denne sjangeren da den er godt dekket av Rysjedame #1. Sjangeren fremstår for meg som altfor dyster for min smak, og lite relevant. Men, verden har forandret seg MYE på kort tid, og jeg synes av og til at virkeligheten overgår de dystre fremtidsvyene. Samtidig så er handlingen i denne romanen lagt til Oslo, noe som gjorde den skremmende aktuell. Vi følger flere Osloborgere idet de våkner opp til en by hvor rådløshet råder. Det er skyting i gatene og ingen infrastruktur fungerer. Vi følger et ektepar som tvinges til å rømme med barnebarnet de har hatt på overnatting, sykepleieren som skal på jobb på Ullevål og Lilly som hjelper en barnefamilie å flykte til hytta på fjellet. Alle må de finne måter å komme over det første sjokket på og bli handlingsfokusert på tross av katastrofe.
Naturlig nok dukker spørsmålet opp: hvem er de nye makthaverne og hva er deres agenda? Dette gir faktisk ikke boka svar på. Grensen til Sverige stenges og nordmenn som klarer å ta seg over grensen interneres i leire for deretter å sendes tilbake til trygge områder i Norge (hørt det før?) Her finner vi altså et klart politisk motiv.
Jeg overrasket meg selv med å like denne romanen veldig godt. Det er flere ting som gjør at jeg i tillegg mener den egner seg godt for vår målgruppe: elever på vgs. Den har spenning, noe driv, geografisk nærhet (Oslo) og ikke minst: den er kort (150 sider). Jeg ble ikke skremt vekk fra  odenne sjangeren.
-Kristin-
Syvertsen, H. (2017). Et uoverskuelig mørke: roman. Oslo: Aschehoug.

torsdag 7. september 2017

Du er så lys av Tore Renberg

Tore Renbergs nye roman handler om miljøarbeideren Jørgen og hans forhold til familien og den nye naboen. Den krever at man er litt tålmodig, det må det være lov å si, for hovedpersonen i denne boka prater MYE om familien sin. Det mest spennende med romanen er "vennskapet" han utvikler med den nye naboen Steinar. Det kan kanskje ikke kalles et vennskap,for hovedpersonen har hele tiden i bakhodet at noe skurrer. Steinar tar så mye plass i livet til alle rundt seg og hvorfor er kona hans så merkelig? Det blir noe creepy med Steinar rett og slett, og på et punkt snoker Jørgen og kona Vibeke rundt i Steinars hus for å "avsløre" han - uten at de egentlig vet hva de mistenker. Det at jeg ikke skjønner Steinar og likevel ikke kan mistenke han for noe konkret gjør det småuhyggelig å lese boka - jeg venter liksom på at det skal skje noe skikkelig fælt. Mot slutten av boka endres synsvinkelen og det er Steinars hode vi får bli med inn i. Det oppklarer en del:)

Jeg vil ikke røpe hva som foregår i Steinar sitt liv, for det vil spoile boken totalt, men jeg kan røpe såpass at jeg tror den godt kan brukes til fordypningemnet i kategorien "relasjoner", for det er nå en gang slik at mange problemer ville være løst om vi mennesker ble litt flinkere til å snakke sammen.

Likte jeg boken? Tja, litt mye snakk om kona kanskje?
Har jeg lært noe av å lese boka? Ja, vi har vel alle godt av å tenke litt på vår egen standardmåte å kategorisere folk på?

Ps! blir jo litt vanskelig å sette tagger på denne boka uten å røpe plottet:)

-Anne Brit-